Solid flertall for egen organisasjon

Et overveldende flertall, 89 mot 23, gikk inn for at Norges Samemisjon skulle fortsette som egen organisasjon på det ekstraordinære landsmøtet lørdag 2. oktober i Leto hotell ved Gardermoen. Etter møte var det stor glede over at presten i Kautokeino, Bjarne Gustad, har sagt ja til å bli ny generalsekretær, og tiltrer ved årsskiftet.

– Nå får vi en utfordring, smilte Tore Turi etter at ansettelsen ble kjent. Han sitter nemlig i menighetsrådet i Kautokeino og får nå arbeidet med å tilsette en ny god prest.

Tore har vært en av de ivrigste samiske forkjemperne for at Samemisjonen skulle fortsette som egen organisasjon. Han har også sittet i komiteen for Veien videre som egen organisasjon.

.

Det var ikke fritt for at det var en stolt og glad formann og konstituert daglig leder, Jon Teigen, som etter at veivalget var tatt kunne presentere den første nye generalsekretæren i Samemisjonen etter Magne Gamlemshaug. Bjarne Gustad som er prest i Kautokeino har sagt ja til å ta over som generalsekretær i Samemisjonen etter nyttår. Kona Inger Anna blir engasjert av Samemisjonen som misjonssekretær. Dermed er to viktige tiltak i planen til komiteen for Veien Videre allerede på plass.

.

Glimt og klipp fra landsmøtet:

Jon Teigen har virkelig stått på, reist land og strand, og skal ha en stor del av æren for at Samemisjonen har holdt sammen i en krevede år med usikkerhet rundt fusjon og begrensninger under pandemien. Han har også vært leder for komiteen for Veien videre – som egen organisasjon. Han innledet med Paulus sine ord om å tjene hverandre i kjærlighet. – i Rom 12 vers 10 står det: kappes om å hedre hverandre – ikke hedres i å kappe hverandre. Så holdt har fram viktigheten av at Samemisjonen fortsatte som egen organisasjon.

.

Nils Borge Teigen framla fusjonsavtalen med Sarepta og talte varmt for at han mente dette veivalget var best for å styrke misjonsarbeidet.

.

– Jeg ser ikke noen fordel i at Sarepta skal overta Samemisjonen, mente Tore Turi. Sittende: tolken Inger Anna Johansdatter Gaup Gustad.

.

Øyvind Fonn har vært en markant motstander av fusjonen og fusjonsarbeidet. Han hevdet det var mange feil i Omstillingsutvalgets rapport. Han viste også til juridisk vurdering fra advokat Ingar Kuoljok som sa at landsmøtevedtaket av 2017 innebar et forbud mot å starte en omdanningsprosess.

.

Fritidsforkynner i Samemisjonen, Kurt Olsen, har vært en av forkjemperne for fusjon og tror at mange av tankene til komiteen for Veien videre er et luftslott. Det blir færre og færre folk på møtene i Finnmark, sier han. Og styrene har prøvd mye, men det har gått bare nedover med arbeidet.

.

Håvard Frafjord har gått på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Han har vært ettåring i Lakselv for Misjonssambandet og var utsending fra misjonshuset der. Han talte varmt for ettårings-ordningen og mente at det var mest hensiktsmessig at Samemisjonen fortsatte som egen organisasjon. Du kan lese en artikkel om Håvard og kompisen Per Tore Pedersen på hjemmesiden til Misjonssambandet.

.

Samemisjonens «grand old man», Alf Kristian Tellefsen (84) er fortsatt med som forkynner i Samemisjonen. Han er en sterk tilhenger av at Samemisjonen skal fortsette som egen organisasjon. På landsmøtet fikk han og kona blomster for lang og tro tjeneste.

.

Formann i Sarepta, Johannes Kleppa, var til stede på landsmøtet som observatør. Du kan lese hva han mener etter veivalget her.

.

– Kvinner har hatt en sentral rolle hos samene. Dersom Samemisjonen skal slå seg sammen med noen – må det finnes noen andre, mente Jonhild Joma fra Steinkjær.

.

– Vi har altså fire samisktalende som har sagt ja til å være forkynnere i Samemisjonen. Skal vi tilsette de? Da blir det mer forkynnelse av Guds ord. Jeg har den troen at når de har tilbudt seg å gå inn som forkynnere, så har også himmelens Gud snakket med dem om dette og gitt dem et kall. Mer forkynnelse var nettopp noe som ble etterspurt i fjor på landsmøtet. Jeg minnes også Anton Vesterfjell som startet en preken i Frei kirke slik: «Så godt å se Guds arbeidere samlet». Jeg tenkte på de lønnede arbeiderne. Men han tenkte også på misjonsfolket. Nå skal vi snart hjem igjen, og vi er Guds medarbeidere. Det er vi som må være med å dra arbeidet, både åndelig og økonomisk – og glem ikke å folde hendene. (Inger Starheimeter)

– Vi må erkjenne at vi er avhengig av våre venner i sør for å oppfylle våre oppgaver. Samemisjonen har vært et veldig viktig redskap for oss i nord. Avstemningen hos oss viste et kjempestort flertall for at Samemisjonen skal bestå. (Tore Turi, fra Masi)

.

– Jeg tenkte at det var best at vi slo oss sammen med Sarepta. Men når jeg i dag har hørt at det økonomiske ikke er så ille får jeg mange tanker. Jeg håper og ber om at det skal skje etter Guds vilje og bli til velsignelse og til det gode for folket og menigheten, sa Ellen Marja Turi Gaup fra Kautokeino.

.

– Noen misjoner driver arbeid med null i kapital. Hvis Herren vil så er Samemisjonen liv laga. (Øyvind Fonn)

– Brosjyren komiteen for Veien videre er et imponerende arbeid og viser stort engasjement. Det er flott med gode ønsker, men jeg tror det blir et luftslott. I en vekkelsefattig tid så vet jeg ikke hva som skal gi Samemisjonen vind i seilene. (Lars Nessa)

– Og så er spørsmålet, kan vi ikke gå sammen med Sarepta vi har jo et felles mål? Det mest riktige vil likevel være at Samemisjonen og Sarepta ivaretar hvert sitt særpreg og oppgave. Å legge ned Samemisjonen kan ikke være veien å gå. (Karin Bjørsvik Dahlstrøm)

– Sarepta har hatt ett år på seg til å lage en lærenemd. Men det har de ikke gjort. (underforstått, slik at kvinner kan være med i styret – red. anm.) (Kjell Magne Hauge)

.

Det er lenge siden det har vært så mange deltakere på Samemisjonens landsmøte.

.

– De gamle seilskutene gikk best i motvind ble det sagt. I 2020 fikk Samemisjonen 70 nye medlemmer og tre nye foreninger. Vi har store utfordringer, men de er til for å løses. Vi må bli tent i brann for misjonen. Vi må tro på Herrens løfter i stede for å bli preget av motløshetens ånd. (Stein Ingvar Kalviknes)

– Er det slik at vinterstevnene blir strupet inn? Hvem er de fire nye forkynnerne som blir nevnt? (spørsmål fra Odd Eivind Høyvik) – Kommer det mindre penger inn så blir det mindre aktivitet. Men vi må selvsagt vurdere hvor og hvordan. Det er to nyansettelser og to fritidsforkynnere (svar fra Jon Teigen)

.

Solveig Tangerås, representerte Billefjor Kapellforening i Porsanger. Hun hadde følgende hilsen fra kapellforeningen: Kjære landsmøte. Norges Samemisjon er et sterkt merkenavn den dag i dag. Norges Samemisjon har vært og er en særdeles viktig organisasjon for Porsanger. Uten den evangeliske, lutherske og læstadianske lære og Norges Samemisjon, vil Porsanger bli åndelig og kulturelt fattigere. Kapellforeningen er av den klare formening at en eventuell sammenslåing med Sarepta, vil føre til en forringelse i kapellforeningens arbeid med å holde kapellet i hevd, og medføre en nedleggelse av foreningens arbeid. Dette i seg selv vil bli et stort og kulturelt tap for Porsangers befolkning. Vi håper fortsatt på et godt samarbeid med Norges Samemisjon.

.

– Vi må drive et levende leirarbeid. (Kristin Kalviknes)

– Det var ikke mye pessimisme hos Jesus. De 12 disiplene gikk fordi Jesus hadde sagt det, og i den Hellige Ånds kraft. La Sarepta være Sarepta og la Samemisjonen bestå. (Roald Dahlstrøm)

.

– Det har blitt klarere og klarere for meg at vi taper mye dersom Samemisjonen blir lagt ned. Nå er det optimisme og mange møter i Karasjok. Jeg synes det er kjempebra og tror vi har gode framtidsutsikter. (Leif Petter Grønvik)

– Jon er en som inspirerer, viser et stort engasjement og har godt humør. Vi ser fremover med deg som leder. (Bjørg Kalviknes)

.

– Det ble sagt at det er lite folk som kommer på møtene. I Kautokeino er det mange unge som ønsker åndelig fellesskap og som trenger et sted å vokse i sin tro. Vi har plass til Samemisjonen og vi må verdsette det arbeidet som har blitt gjort i 133 år, mente Inger Anna Johansdatter Gaup Gustad.

.

Det var liten tvil om at samene ønsket at Samemisjonen bestod som egen organisasjon. Her avgir de sin stemme. Stein Ingvar Kalviknes fra tellekorpset samler inn.

.

Samisk salmesang.

.

Leif Halsos har vært daglig leder i ett år. Her får han blomster for innsatsen av formann Jon Teigen.

.

Ny generalsekretær, Bjarne Gustad

– Det er en stor ære å jobbe for Samemisjonen. Jeg har merket kjærligheten mellom brødre, samer og nordmenn. Det er en veldig spesiell relasjon mellom oss. Noen nordmenn er redd for samer, og noen samer er redd for nordmenn. Jeg har møtt misjonærer fra Samemisjonen som er håpløst kunnskapsløse. Men likevel har det utviklet seg et hjertelig forhold. Det er fordi ånden forener oss, sa Gustad.

.

– Nå vil jeg hjelpe og oppmuntre til at dem som har tilhørighet til Samemisjonen, både nordmenn og samer, i fellesskap kan drive evangelisk arbeid på bibelsk grunn, slik det har vært gjort tidligere, sier Gustad til Kristelig Pressekontor.

– Det nye landsstyret er godt i gang med å snu trenden med underskudd. Nå blir engasjement og frivillighet viktige nøkkelpunkt fremover. Når Guds ord lyder klart og rent, vil det bære frukter, sier Gustad som også tror at en revitalisering av den samiske profilen vil være inspirerende for Samemisjonens støttespillere, sier Gustad til KPK.

– Jeg har «litt» tro på Samemisjonen og vil takke for den tilliten styret har vist oss.

– Jeg tror det kan være lurt å ta med et tips fra mentor Gunnar Brustad (tidligere forkynner i Samemisjonen red. anm.) Han gikk omkring i stuen i Karasjok og fikk spørsmålet om: Hva er veien fremover? «Veien fremover er veien tilbake», sa Brustad. Det høres dumt ut, men det er en dyp sannhet i det. Vi å bygge på arven som er lagt i Samemisjonen med husmøter – en gikk fra gamme til gamme og jakthytter – scooterpredikanten som spurte: «om det passet å holde en lesning nu». Det med planlegging har vært så ymse i Samemisjonen og veien blir til mens vi går. Vi tror det blir slik Gud vil. Alle tidspunkt i Samemisjonen er veiledende, smilte Gustad.

Gustad avsluttet med å lese salmen: Det skal ei skje med kraft og makt, og så lyste han velsignelsen på samisk.

Aktuelle linker:

Sokneprest Bjarne Gustad fjernet fra konfirmasjonsundervisning – NRK Troms og Finnmark – Lokale nyheter, TV og radio

Bjarne Gustad får ikke undervise konfirmanter i Kautokeino (finnmarkshilsen.no)

Vi tar i tillegg med fra Salmebloggen.no en utgreiing om salmen Gustad leste:

Det skal ei skje ved kraft og makt

Publisert 

Det skal ei skje ved kraft og makt.

Salmen er skrevet av Gustav Jensen i 1902. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 227 og den står plassert under pinse. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 425 og her finner vi den under 6. søndag etter påske. Salmen har syv strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det skal ei skje ved kraft og makt,
men ved din Ånd, som du har sagt.
Det skal ei skje ved mannehånd,
men, Herre, ved din egen Ånd.

Rynning oppgir at salmen bygger på Sak. 4, 6. Vi finner avsnittet sitert slik i den nyeste bibeloversettelsen vår: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.» Det er lett å stole på seg selv og sine egne krefter. Men Herren ønsker det annerledes. Han vil at vi skal sette vår lit til ham og til hans Ånd.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår kraft og makt forgår i hast,
hva selv vi bygde, atter brast.
Din Ånd av død og grav ei vet,
hans verk står fast i evighet.

Det er vanskelig å tenke seg en kristen tro uten Den Hellige Ånd. Pinsen kalles gjerne kirkens fødselsdag. Uten Guds Ånd blir troen bare en død forstandstro. Det fikk også Nikodemus høre da han kom til Jesus for å spørre om hvordan han kunne komme til tro på ham: «Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.» (Joh 3, 1-6).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han fører sannhets sak på jord,
og aldri slagen bort han fór.
Han stevner frem med hellig hær,
som sannhets rene våpen bær.

Gustav Margerth Jensen ble født i Drammen 13. juli 1845. Han ble cand. teol. i 1868 og arbeidet en tid som lærer før han i 1874 ble kapellan i Vestre Aker. I 1880 overtok Gustav Jensen som kapellan i Gamle Aker og i 1881 ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. Fra 1888 var Gustav Jensen tredjeprest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. Og i årene 1895-1912 var han igjen hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminaret. Gustav Jensen ble utnevnt til stiftsprost ved Vor Frelsers kirke i 1902.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Han verger kirkens gamle hus,
så trygt det står i stormens brus,
med dåpens bad, med korsets ord,
med kalken klar på alterbord.

Gustav M. Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å arbeide med salmebokrevisjonen. Dette oppdraget hadde han fått i 1908 og i 1915 kunne han legge frem sitt “Forslag til en revideret salmebok for den norske kirke”. Salmeboken ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Han i det skjulte bygger opp
en kongestad på bergets topp.
Jerusalem, på fjerne vei
en skare stille hilser deg!

Landstads reviderte salmebok er Gustav Jensen representert med 18 originale salmer. Vi finner 10 av salmene hans i Nynorsk Salmebok. I Norsk Salmebok er 8 av salmene skrevet av Gustav Jensen. Her finner vi også 12 salmer av ham oversatt fra andre språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Men ei ved kraft og ei med makt,
men ved din Ånd som du har sagt.
Så ber vi: Tøm du oss for vårt,
for trangt og smått og høyt og stort!

Gustav M. Jensen var ansvarlig for liturgireformen i 1887. Han har hatt stor innflytelse over norsk kristenliv både gjennom sine egne salmer og ved revisjonen av Landstads salmebok. Men Gustav Jensen har også betydd mye både som forkynner, prestelærer og redaktør av Norsk Kirketidende. Han døde 2. november 1922, 77 år gammel.