Prosjekter og mer selvstendige kretser

Dette forslaget vil gi økonomisk balanse etter ett år. Det blir selv opp til kretsene angående hvilket nivå en skal satse på i den enkelte krets.

Forslag til veien videre for Norges Samemisjonen etter landsmøtet 2020

Dette er et privat forslag og diskusjonsgrunnlag til veien videre for Samemisjonen.

Bakgrunn.: Ønske er stort om forenkling av organisasjonens struktur siden størrelsen på Norges Samemisjon har minket betraktelig i årenes løp og betydelige underskudd har blitt presentert i en årrekke.

For å fremme aktivitet og innsats i den enkelte krets blir kretsene i dette forslaget mer selvstendige og får selv ansvar for nivå på satsingen innad i kretsen.

Det resterende beløp i hovedkassen blir brukt til fellesprosjekter og støtte til Troms og Finnmark krets i en overgangsfase. Siden vil nivået på fellesprosjektene bestemmes av hvor store overføringene fra kretsene er og hvordan de blir disponert av rådsmøtet (se ny struktur).

Dette vil gi en økonomi i balanse og fortsatt misjons-aktivitet på Nordkalotten ledet og drevet av Samemisjonen.

Når det gjelder navn er det mange som ønsker å beholde det gamle navnet. Derfor kan en løsning være å i større grad bruke NSM ved profilering.

Medlemskap og landsmøte:

Forenkling: Siden aktivitet i foreninger, bøsselag og møteplasser avtar gjøres Norges Samemisjon om til en organisasjon med kun personlig medlemskap og dertil stemmerett for alle over 16 år med medlemskap i minst ett år på landsmøtet som arrangeres hvert 3 år og som har som oppgave å vurdere fellesoppdrag og grunnregler.

Landsstyret avvikles og deler av ansvaret overføres til rådsmøtet

I og med at kretsene får ansvaret for egen drift og hovedkontoret trekkes inn i Troms og Finnmark krets, avvikles landsstyret. Rådsmøte med formenn og kretssekretærer overtar ansvaret for å styre fellesprosjektene og gjennomføre landsmøte. Den demokratiske organisasjonsformen blir ivaretatt med at det er valgte formenn fra kretsene som møter i rådsmøtet.

Kretsstruktur (region):

Dagens kretsstruktur beholdes noenlunde, da en allerede har etablerte styrer og strukturer for dem.

Troms utvides til å omfatte Finnmark og Nordland fylke ned til grensen mellom nordsamisk og lulesamisk område. Trøndelag krets omfatter også Nordland fylke opp til denne grensen.

Det søkes å opprette Sørlandet krets på ny.

Kretsene blir uavhengige enheter. De har sitt eget organisasjonsnummer og sin egen bankkonto. Det blir opp til hver krets (kretsstyre) å finne ut på hvilket nivå de skal satse på i sin krets/region: om de skal ha fulle stillinger, deltidsstillinger, kun frivillig arbeid eller en blanding. Dette kommer mye an på hvilken tilgang på menneskelige og økonomiske ressurser det finnes i den enkelte krets.

Kretsene har selv ansvaret for å gå i økonomisk balanse.

Det økonomiske overskuddet eller en fast sats på f.eks 20% av inntektene fra kretsene går til utvalgte fellesprosjekter.

Fellesprosjekter:

Overskuddet fra kretsene fordeles av rådsmøtet til fellesprosjekter som eksempelvis Kola-arbeidet, Radio DSF, Samenes Venn og stevner i Finnmark.

Det er også mulig at Troms og Finnmark krets må støttes økonomisk av de andre kretsene da en del av deres arbeid vil være rettet mot fellesprosjektene.

Aktivitetene på fellesprosjektene tilpasses de innkommende midlene fra kretsene.

Møtevirksomheten i Finnmark

ledes av Troms og Finnmark krets og suppleres av generalsekretæren som også er kretssekretær i Troms og Finnmark krets.

Hovedkontoret og Troms og Finnmark krets slås sammen.

Det blir deres oppgave å gjennomføre og styre fellesprosjektene etter veiledning fra rådsmøtet. I utgangspunktet regnes her en 100 prosent generalsekretærstilling/kretssekretær og en regnskap- og administrasjonsarbeider. Regnskapsarbeideren skal også støtte kretsene med føring av regnskap, ved bruk av rimelige, enkle og gode regnskapsprogrammer som for eksempel Fiken.no eller andre skybaserte enkle regnskapsprogrammer.

Utarbeidelse av Samenes Venn vil Troms og Finnmark krets ha hovedansvaret for ved hjelp av frivillige.

En søker å begrense utgifter til reisevirksomhet til styremøter/rådsmøter med å gjennomføre så mange som mulig av disse digitalt.

Landsmøte avholdes hvert 3 år for å vurdere fellesprosjekter og oppdatere grunnregler.

Nye grunnregler:

Gjeldende fra 1.1.2021
§ 1 . F o r m å l
a. Norges Samemisjons formål er på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den norske og den samiske befolkning.
b. Samemisjonen ser det dessuten som en oppgave å støtte samisk språk og kristen kulturarv.
§ 2 .
V i r k e m i d l e r
Dette formål søkes nådd ved å:
a. Forkynne Guds ord ved dertil skikkede arbeidere. Dette må alltid være misjonens viktigste oppgave.
b. Utbre Bibelen og annen kristelig litteratur
c. Drive diakonalt arbeid.
d. Drive folkehøgskole.
Samisk språk nyttes i den utstrekning det er nødvendig og mulig. Under sitt arbeid vil misjonen virke i broderlig forståelse med menighetene, de læstadianske kristne og øvrige kristelige virksomheter som står på Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelses grunn.
§ 3 .
L a n d s m ø t e t
Landsmøtet er Norges Samemisjons øverste myndighet. Det holdes hvert tredje år. Møtested bestemmes av rådsmøtet.
I. Landsmøtets oppgaver
Landsmøtet behandler det framlagte regnskap og treårsmelding for fellesprosjektene, samt andre saker som legges fram for det.
Alle saker som skal behandles på Landsmøtet skal være sendt til kretsene og Finnmarksutvalget minst 8 uker før møtet. Landsmøtet avgjør med 2/3 flertall om forslag som er kommet inn senere, skal behandles.
Landsmøtet velger en protokollkomité på 3 medlemmer med personlige varamenn etter forslag fra rådsmøte. Protokollkomitéen går gjennom rådsmøte og arbeidsutvalgets protokoller og Samemisjonens regnskaper og ser etter at de svarer til Grunnregler og landsmøtevedtak. Protokollkomitéens innstilling legges fram for landsmøtet, som meddeler rådsmøtet ansvarsfrihet.
II. Stemmerett ved landsmøtet
Følgende har stemmerett ved landsmøtet:
Alle enkeltmedlemmer i NSM (*)
(*) Enkeltmedlemmene oppnår stemmerett først etter minst ett års enkeltmedlemskap både på kretsårsmøte og landsmøte. (NB! har ikke tilbakevirkende kraft)
§ 4 .
E k s t r a o r d i n æ r t l a n d s m ø t e
Ekstraordinært landsmøte kan om nødvendig sammenkalles av rådsmøtet med 1 måneds varsel.
§ 5
RÅDSMØTET

Rådsmøtet leder fellesprosjektene på Nordkalotten, drøfter fremtidig virksomhet og fremmer saker for landsmøtet.
Rådsmøtet består av kretsformennene og kretssekretærene i NSM.

§ 6 .
K r e t s e r o g k r e t s d a n n e l s e r
Kretsdannelser, antall kretser, utstrekning og navn, bringes fram for landsmøtet til godkjenning etter at landsstyret har behandlet saken.
Kretsene holder årsmøte hvert år og velger kretsstyret. Kretsstyrene består av minimum 5 medlemmer og 2 varamedlemmer
Kretssekretæren er selvskrevet medlem av styret, men uten stemmerett. BUR stiller også med formann i kretsstyret, men uten stemmerett.

§ 7 .
K r e t s a d m i n i s t r a s j o n
Kretsstyret leder misjonens arbeid innen kretsen. Kretsstyret har ansvaret for å rekruttere og kalle sekretær og andre arbeidere. Kretsen foretar tilsetting og har arbeidsgiveransvaret.
Kretsene har rett til å anvende så mye av de innsamlede midler som det er nødvendig for å fremme Samemisjonens arbeid i kretsen. Disponeringen skjer i samsvar med budsjett som vedtas av kretsstyret. Kjøp og salg av faste eiendommer og obligasjonsleiligheter må foretas bare etter samråd med og tilslutning fra rådsmøtet. Det kreves 2/3 flertall.

Alle innkomne midler, fratrukket de nødvendige utgifter til misjonens fremme i kretsen, går til fellesprosjekter i regi av rådsmøtet til Norges Samemisjon og sendes kvartalsvis til Troms og Finnmarks kretskasse som fordeler midlene etter Rådsmøtets beslutning. Ved årets utgang avslutter kretsene sine regnskaper og utarbeider årsberetning. Årsberetning i 2 eksp. og reviderte regnskaper sendes til medlemmene av rådsmøtet innen de til enhver tid gjeldende frister. Revisjonsberetning kan ettersendes.
§ 8 .
B e k j e n n e l s e s f o r p l i k t e l s e
Arbeidere og medlemmer i landsstyre og kretsstyrer må være bekjennende kristne som står på den grunn som er beskrevet i § 1.
§ 9 .
E n d r i n g a v g r u n n r e g l e n e
Forslag til endring i disse grunnregler forelegges kretsene og rådsmøtet på den måte som er nevnt i § 3. Saken avgjøres av landsmøtet med 2/3 flertall. Dog må slike endringer ikke komme i strid med § 1.
(Endringer vedtatt av Landsmøtet I Norges Samemisjon den 3. oktober 2021)